Hvordan gikk det på jobb? Jeg har ikke vært på jobb. Jeg jobber ikke. Hvordan gikk det på skolen? Jeg har ikke vært på skolen. Jeg går ikke på skolen. Jeg går hjemme. Og gjør egentlig ingenting. Jeg er sykemeldt. Igjen.
Jeg leste bloggen til en feminist. Jeg vet ikke om hun er feminist. Men jeg har fått inntrykk av det. Og hun skriver fantastisk. Og hun virker engasjert. Og hun er inpirerende. Og hun skriver om hverdagen, uten å gjøre den ekkel. Uansett om hun skriver positivt eller negativt. Hun skriver bare ekte. Og hun fikk meg i et eller annet innlegg til å begynne å tenke. Det er ikke sikkert jeg kan bli fotograf. Det er ikke sikkert jeg kan orke å sitte foran mac`en time etter time. Hva skal jeg gjøre da? Skal jeg bare finne meg noe annet å gjøre? Noe som er ok? Noe jeg kan leve på? Av? Skal jeg bli en av dem? Jeg trodde en gang i tiden at det skulle bli noe skikkelig av meg. At jeg på en eller annen måte skulle bety noe. At jeg skulle ta viktige bilder eller skrive små tekster som ga andre mennesker en mening av noe slag. Tenk å tenke så høyt om seg selv! Tenk å ha så stor tro på egen evne, den man egentlig ikke har troen på i det hele tatt?
Jeg har lyst til å være engasjert. Brenne for noe. Jeg brenner litt for mye. Men jeg vil heller brenne mye for litt. Skal jeg gå rundt resten av livet og suse fra en tanke til en annen? Gulrot til gulrot? Uten å helt klare å bestemme meg for hva jeg vil bli, hva jeg bør være, hva som bør brenne hardest og lengst og mest i hjertet mitt? Skal jeg bare la meg selv sveve gjennom livet uten standpunkt, uten å virkelig stå opp for noe?
Jeg har det bra nå. Jeg har kommet meg gjennom livskrisene mine og jeg står ikke i noen traumer pr. dags dato. Jeg skal flytte hjem igjen og helsen er så god som den kan være. Hvis man ser bort i fra senskader og sånne detaljer. Jeg har det bra nå, men noen ganger føler jeg likevel tunge ting som jeg ikke kan sette fingeren på. Det er som noe hult inni meg. Som trenger å ta litt plass i ny og ne. Akkurat nå er det nok fordi jeg synes jeg er uengasjert og uten fine mål i livet. Jeg som egentlig vil være engasjert og sitte på små bokkafeèr og argumentere riktig for de viktige tingene i verden.
Jeg vil ikke forandre meg. Men jeg ønsker meg en liten bit av hun som skriver bloggen ingen vet om.
Ikke for å bytte ut noe av meg selv, men for å legge til litt. Det kan jo ikke bli så feil?
Livet begynner på nytt hver dag. Og i kveld kommer Hildur og Furre for å spise raklett med meg og smake litt på vinen og hilse på byen. Siden jeg har barnefri og nettopp har hatt bursdag. Og det er fint. Jeg trenger ikke være engasjert da. Jeg kan bare være meg. Og da blir jeg som regel litt engasjert likevel.
Dessuten har jeg hørt at mot ikke alltid er høylydt. Mot kan ofte være den stille stemmen som på slutten av dagen forsiktig hvisker jeg prøver igjen i morgen.
hei line, så glad jeg ble for at jeg var til inspirasjon. det har gjort meg ordentlig glad.
SvarSlettjeg har aldri vært sjukemeldt, men jeg kan forestille meg at det kan lede til en temmelig stor følelse av meningsløshet. hva gjør man når man ikke jobber? hva har man å prate om om man ikke jobber? men selv om du ikke kan bli fotograf, hvorfor stoppe å ta bilder? tar du bilder bare for å tjene penger på det? jeg syns du skal fortsette å ta bilder hvis det gir deg glede. selv om jeg verken har som mål eller ønske å bli fotograf, tar jeg fortsatt bilder fordi det gjør meg lykkelig. men mens du er sjukemeldt har du tid til å lese bøker og gå tur. jeg får aldri tid til å lese bøker, og det plager meg. min erfaring er at det hjelper å lage planer og lister. sett av tid hver dag til å lese. hvor mye klarer du, ett kapittel? to? lag regler. hvis det er sol, setter du deg ut og leser dobbelt så mye. gå på tur, last ned radio-app på telefonen din så du kan høre på radio når du går på tur, eller last ned podcasts. begynne å trene fordi DU FÅR MASSE OVERSKUDD. hvis det er litt stramt med penger, gå i secondhand-butikker og finn røverkjøp. gå på matprat.no (evt kjøpe kokebok) og lær deg å lage nye retter. det tar tid, men når du lærer deg å lage gode retter, vil du bli inspirert. skriv masse og vær ukritisk til det du skriver, da slipper du skrivesperre. begynn med yoga hver kveld. skriv brev til venner som bor i utlandet eller andre deler av landet, fortell om livet ditt og tankene dine. se på nyheter og les aviser!!!! hold deg unna tven, den gjør deg passiv. du kommer til å finne igjen engasjementet ditt. og dessuten har du helt rett i at mot ikke alltid er høylydt og du skal få lov til å syns det er kjedelig å være sjukemeldt. du kommer til å finne det engasjementet igjen, det ligger der, jeg lover. selv om du ikke har mye å fylle dagene med, lag planer og strukturer, hvis ikke vil alt flyte. ha en fast vaskedag i uka, hold det ryddig rundt deg, plant frø og kjøp blomster. sånne ting. det hjelper. takk igjen og god bedring.