Fight Song

Noen ting vil til evigheten stå igjen som hendelser eller øyeblikk eller perioder som skiller seg ut fra absolutt alt annet man senere i livet kommer til å møte. Det er de tingene som gjør at man aldri igjen ser verden med de øynene man tidligere pleide å bruke. Det er de tingene som snur opp ned på hvordan man tenker og hva man føler og det man velger å prioritere.

Jeg har i noen år hatt lyst til å lære meg å lage slideshow med mac`en, men latskap og barn og finfin forelskelse i noe annet har stjålet tiden min. Og sånt er fint. Men nå har Carina funnet en sang jeg har falt pladask for og Rachel Platten sin "Fight Song" har sparket meg i stumpen og fått meg til å øve og dette aller første forsøket handler om nettopp sånt. Om å kjempe og om å falle, men å reise seg på nytt. Om modige tårer og savn og om en mestring jeg aldri kunne forestilt meg på forhånd. Jeg klarte ting, dere, som er vanskeligere enn noe annet jeg tidligere har prøvd. Jeg klarte så vanskelige ting som å gå. Når bena sa nei. Jeg trente. Når hodet nektet meg. Jeg bar. Selv da nervene krevde alt jeg hadde av styrke. Jeg øvde. Jeg gråt. Jeg tørket tårene. Og øvde mer. Sykdommen var farlig, men jeg ble i et sinnsykt øyeblikk enda litt farligere. Og jeg vant.

Det tok månedsvis med beinhard jobbing. Mange innleggelser og lang tid borte fra barna. Det har tatt store mengder smertestillende og et helt fantastisk ressursteam med eksperter på sånne som meg. Det har krevd selvdisiplin, motgang og en bunch med venner og familie som er helt unike. Det krever fortsatt ukentlige behandlinger, selv nå - tre år og ni måneder senere - men... Hurra!