Jeg vet ikke engang hvem du er. Eller hvordan du ser ut. Men du er nær. Ekte. På ordentlig. Du lukter godt. Ikke overdrevent. Men mann. Du er litt bustete, tror jeg. Du har fint smil. En nakkegrop som er god å trenge inn i. Og snille øyne. Det er det viktigste. Snille øyne. Du er sterk. Du holder meg inntil deg og lar meg være liten. Du kan ligge naken i sengen og bare snakke. Lytte. Innimellom alt sengetøyet. Og putene. Jeg har mange puter. Du synes det er helt greit at jeg tar et glass vin og faller inn i en annen verden. En annen boble. En boble med ord og setninger og tanker og følelser og regnbuer og stakittgjerder og noen ganger vonde ting. Du gjør som Michael Bublè i "Save the last dance for me" og lar meg danse og flørte uten at det betyr noe fordi du vet at hvitvin og mennesker og musikk gjør meg sosial og glad og trygg. Du er trygg på, dypt inni deg, at det er deg jeg blir med hjem likevel. Du tolker tekster med meg. Lytter til fin musikk. Du kan snakke om det fine i verden. Om alt vi liker. Om knuste porselenkrukker, store som stoler. Med mange forskjellige blomster i. Om blondegardiner og lukten av en stue med verandadøren åpen. Når jeg sitter midt på gulvet så setter du deg bak meg. Lårene dine klemmer skuldrene mine sammen. Et kyss i nakken og titusen gode frysninger i hele meg. Nært og sensuelt. På en måte som vekker noe i meg. En glød, en lyst, en spenning.
En lengsel. Ikke på den triste måten. Ikke som savn. Men på den fine måten. På jeg-vet-jeg-har-noe-godt-i-vente måten. Det er fint å ha noe å vente på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar