tirsdag 22. mai 2012

Til deg, barn

Siden tidenes morgen har det eksistert en egen mennesketype innimellom alle de andre mennesketypene på jordkloden vår. Det er en type med individer og sjeler og hjerter som lever med nervene og følesene sine utenfor kroppen. En type som i hvert pustende sekund av døgnet er der for noen andre enn seg selv.

Siden tidenes morgen har det eksistert mødre. Mødre som har vevd deilige tepper og bakt fine boller og som har lagt barn inntil huden sin. Mødre er skapt myke og gode og snille og med en lukt av trygghet for at barn skal kunne vokse opp og kjenne at det er fint å være en liten gutt eller en liten pike i verden i dag.

Mødre har øyne som lyser og en sjel som hver dag kan pakke små mennesker inn i vissheten om at de aldri er alene. Når de er redde kan mødre blåse bort det skumle. Når de er glade kan mødre la det gode vokse. Når de har vondt kan mødre kysse dem med lepper så myke, så myke at ingen noensinne kan kysse dem like godt igjen. Når verden er stor er mamma større. Når det regner kaldt kan mamma lage kakao. Når man har mistet all troen på seg selv som menneske fordi man er tretten år og har kjærlighetssorg kan mamma fortelle at man likevel er den fineste på jord, og man vet at det er sant. Når menneskeheten står i mot en, vil mamma stå der og være der og bli der og aldri forsvinne derfra.

Kjære barn. Mødre har siden tidenes morgen skapt det fine i verden. De har strikket myke pledd som de pakker deg inn i og bærer deg i og holder deg i. Tepper av betingelsesløs kjærlighet og stolthet og forståelse og medlidenhet og omsorg og styrke. Et teppe av modige tårer og kampvilje og lange netter og glade dager og barndomslykke og fantasi og eventyr og en evindelig, boblende, gryende kryhet som kommer fra dypet av sjelen hennes og som skal treffe deg midt i hjertet og aldri bli borte igjen. Kjære barn, mødre er de som bruker hvert sekund av hver dag i livet sitt på å bygge båten du skal reise med. Hun skal gjøre den trygg og stødig og med en solid grunnmur og hun skal sende deg ut i den når du er klar og det eneste hun kan gjøre er å håpe at den er bygget godt nok. Og hun skal gråte på kaien når du reiser og hun skal stå der, klar for å ta deg i mot, hver dag igjen etter det - for resten av livet sitt.

For vi forlater deg aldri, kjære barn. Vi vil se deg seile og vi vil heie på deg når du står i mot de store bølgene og vi vil vinke til deg på blikkstille hav med solnedgangen i bakgrunn. Og vi vil for evig og alltid være der med et nystrikket teppe av gode ting når du trenger å komme hjem igjen.

Så dette er til deg, barn. Til deg, fra oss. God reise.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar