Mannemùse

Hun svelger hele drinken sin i en lang, god, befriende slurk og hun ser på han og hun vet hva hun vil ha av han. Han inspirerer henne og hun elsker det og det fanger henne. Hun blir mørk til sinns et øyeblikk og hun vet at hun trenger ham. Hun trenger å stå klemt opptil en vegg, med hendene hans rundt livet mens han tar henne og hvisker ting i øret hennes og for lengst har glemt hvor grensen går. Han lukter mann og huden er grov og sjegget er vondt og det er noe av det hun helt plutselig elsker ved han. Det er de tingene som gir henne lyst til å la han presse henne opptil en vegg nå og mange ganger til, for når han gjør det kommer ordene og tankene og historiene og eventyrene. Eventyrene om gutter og jenter som blir til kvinner og menn. Historiene om han og henne. Historiene om det ekte, om det ingen vil snakke om. Historiene om hvor orgasmisk deilig det er å ha så lyst på en mann som det hun har lyst på han akkurat nå. Hun sitter i sofaen og han sitter i den blå lenestolen og han ser på henne med øyne fulle av historier om nedlagte jenter og hun vet at hun blir den neste og det tenner henne til det stygge. Rommet er sotete og røyken ligger og de er mange som ler, men de er i bakgrunnen. I forgrunnen er hun og han, snart hud mot hud. Snart en ødelagt blondetruse og dyriske mannelyder. Snart uten ord to kilder til inspirasjon og orgamser og urørt hud som blir rørt på en ny måte for første gang. Snart to nakne kunstnersjeler i en seng de ikke vet hvem tilhører, svette og varme og røykende og stille og fortsatt kåte. Hun kjenner at han fortsatt har trang til å sluke hele henne, at pulsen er høy og huden er varm og lysten er stor og fingrene nyskjerrige og hendene rører og han tar henne igjen. Og med hele kroppen lar han alle fibre og alle sanser og alle behov og alle lyster gå utover henne og hun tar det og hun suger til seg hver bit av han og hun nyter det og hun merker at for hver gang han rører en ny del ved kroppen hennes eller for hver gang han forteller henne at hun er den råeste han har møtt eller for hver gang leppene hans forsiktig kysser henne eller for hver gang hun kjenner et forsiktig slag mot bakdelen eller for hver gang stønnet hans treffer henne i nakken, så kommer det en ny historie til fingertuppene hennes. En historie om hvor hendene hans har rørt før de rørte ved henne, en historie om hva øynene hans har sett før de tok henne til seg som en i rekken av nedlagte jenter, en historie om hvordan det hun kan gi han er mer enn noen noengang har gitt han før. Og hun suger det til seg mens han holder rundt det smale livet henne og sjenker henne det siste av seg selv.

Hun vet at de aldri vil snakkes igjen og hun vet at han ikke kan navnet hennes og hun vet at hun har brukt han, men han likte det og han trodde at det var han som brukte henne og hun vet at hun skal gå hjem nå. Og hun skal sette seg ved den gamle skrivemaskinen på det lille, blå bordet ved vinduet. Og bordet som er kjøpt på loppemarked og som lukter av gamledager, det knirker når vinden siver inn gjennom det ødelagte vinduet med blondegardiner innenfor og villblomster på engen utenfor. Og hun skal sitte der i pysj og med håret i ball og være helt alene og drikke lunken kaffe fra en kopp med skår i. Og gjennom de lange fingrene hennes skal det komme historier fra fortiden og til fremtiden om fine ting og små ting og ting som betyr mye, men som er pakket inn i gråpapir. Hun skal skrive om lykke og glede og barndomslatter. Og hun skal skrive romaner om både ekte og uekte kjærlighet og om lukter som minner om alt fra lammelse til hoppende iver. Og hun skal skrive om sekker med kjettinger rundt og kapper av gode følelser. Og ingen kan vite at det kommer fra en mann med en kropp full av den eneste ekte inspirasjonen i verden. Lidenskap.