Noe større enn oss som er store

Det finnes et sted hvor vi ikke kommer til. Vi når ikke inn dit selvom vi ser forbi det hver dag. Vi klarer ikke treffe det selv når vi prøver. Det er et sted hvor alt er mykere og finere. Et sted der livet er lettere å bære og kantene ikke er harde og hvor man kan bli pakket inn i myke tepper hvis man ber om det. Det er der det bor troll og prinsesser og små vetter som er synlige for alle andre enn oss. Det er et sted der det er trygt og ganske enkelt og veldig komplisert på en gang. Et sted som er bortenfor det fysiske og praktiske og hvertfall bortenfor det man har tid til. Det finnes et sted vi besøkte en gang, for et helt liv siden. Et sted vi savner, men som vi ikke klarer å stikke innom lenger. Et sted vi vet om, men som vi ikke forstår og som vi ikke kan fatte og som er større enn oss som er store. Det finnes et sted der masingen ikke er ment som mas, men som Hei. Se på dragen da! Bare se. Den finnes på virkelig. Jeg ser den. Et sted der alt er vakrere og større og mektigere og skumlere. Dalene er dypere og toppene er høyere. Musikken er mykere og stemmen er varmere og livet er bedre og sofaer blir borger og epler blir suppe og trærne blir magiske og plutselig kan man fly. Det er et sted på innsiden av små barnesjeler som er bortenfor alt vi står for og alt vi prøver å være av det riktige. Det finnes ikke tid der. Ikke busser å rekke eller lekser å gjøre eller tørre klær eller kjedelig middag. Det finnes fantasi og gjemsel og vanndammer store som hav man skal leke i. Det finnes ærlighet og ærbødighet og lojalitet utenfor grenser vi som er store forsår. Det finnes en ubetinget kjærlighet som er videre enn vi vet. Det finnes sanger og rim og grønne tanker.

Det finnes et sted vi ikke kommer til. Et sted de kan gå inn i seg selv og skape det vi ikke kan skape for dem. Et sted der de kan skape med hverandre en verden vi ikke kan påtvinge dem. Et sted som er trygt når vi er utrygge. Et sted som er varmt når vi er kalde. Et sted som hengir seg til dem når de trenger det og vi ikke har tid. Et sted som er større enn hverdagen og livet. Et sted som ligger i dypet av dem og som omringer dem og som er dyrebart og sjeldent og på innsiden av alle barn i verden. I dypet av et barns øyne finnes et lekent sinn og et speilbildet av en klok og gammel sjel. En sjel som vet mer enn oss og som forstår mer enn oss og som er klokere enn noen av oss, men som skjermer seg fra det vonde som finnes i verden og som med tiden desverre vil bli akkurat som oss.

Jeg sier alltid at jeg skal bli flinkere til å vente når de sier vent lit, fordi kanskje har de oppdaget noe magisk akkurat da. Og jeg sier alltid at jeg skal bli flinkere til å ikke si vent litt selv, for kanskje skal de vise meg noe fortryllende som jeg tror jeg ikke har tid til. Men jeg er ikke så flink til det. En dag vil jeg bli med dem inn til dette stedet, dette stedet søsteren min har skrevet om før meg og som finnes på innsiden av alle barn. Bak det lekne sinnet og den gamle, kloke sjelen.

Et barns ønske

Jeg kan være både høyt og lavt, både fly og bygge hus.

Jeg kan rase hele jorden, være konge, sjef, og mus.
Jeg kan løfte hele verden, lage penger av en skje, 
Jeg kan fiske krokodiller og bli usynlig til og med. 

Jeg kan lage elefanter av en utgått fotballsko,

Og jeg kan se en borg i skogen der det gamle treet stod.

Jeg kan danse løvedansen og spise kongler med en sel.

Jeg kan løpe rundt i sirkel til jeg ikke orker mer.

Og jeg skjønner jeg er slitsom når du sukker gang på gang.

Men kan du ikke hjelpe meg å lage en bollesang? 

Eller styre skipet mitt så flott til verdens ytterste elv.

Det er så mye morsommere enn å gjøre alt ting selv.

For når dagen igjen blir natt og jeg nye drømmer lager

Er det du som står bi meg og dreper kjempestore drager.

For selv om jeg er liten er jeg større enn du tror. 

Jeg har jo vært i dalen der kjempetrollet bor.

For om du hadde målt meg etter tanker slik som meg 

Så vil du faktisk se at jeg er like stor som deg.

Men du er voksen nemlig du og husker ikke det. 

Men jeg er større enn de fleste, jeg er høy som et eiketre.

Så selv da du var liten, var du like stor som meg. 

Så mamma, sett ned kaffen og la oss sammen bane vei.

- Carina Gjørtz (2010)

Og takke Gudene for at det stedet finnes når jeg selv svikter i blandt. For når de mister det, mister de noe så trygt og så svalt og så mykt at uansett hvor flink jeg blir til å vente og til å se det magiske og til å føle det vakre eller til å ikke be dem om å vente, så kan jeg ikke erstatte det. Jeg er bare en voksen mamma. Så kjære Theamor og Magnussen min - jeg skal med hele meg gjøre mitt beste for at dere skal få være små lenge. Men bær over med meg når jeg feiler. Jeg mener det ikke.