torsdag 25. april 2013

Dronning av 60-meter

Noen ganger vinner frustrasjonen. Og sorgen og sinnet over jeg`et som tapte kampen mot sykdommen. Noen ganger sprer de seg fra innsiden av sjelen og legger et tørkle av grått rundt øynene mine så jeg ikke kan se helt klart lenger. Noen ganger renner tårene sakte nedover kinnet mitt mens ingen ser på og saltsmaken når leppene og hikstet blir igjen i lungene og jeg står på kjøkkenet og ikke om jeg fikk en million kroner ville jeg forstått hvordan jeg skulle følge middagsoppskriften som er kategorisert som "enkel". Og frustrasjonen på innsiden gjør at jeg tar hele den stakkars Stangekyllingen min og hiver den ut av vinduet sammen med både sauser og øsekar og en halv rosmarinbusk og jeg kan bare i mitt stille sinn håpe på at naboen under har skikkelig lyst på kylling med rosmarinbusk og øsekar til middag.

Naboen har aldri fått Stangekylling i hodet, for jeg har aldri faktisk kastet den. Men jeg skal ikke nekte for at den ikke har fått lufte seg litt, men hvilken kylling liker vel det? For noen ganger vinner jeg`et som ble igjen. Jeg`et som ikke kaster øsekar og rosmarin og kyllinger. Jeg`et som klarer enkle oppskrifter hvis jeg bare skriver dem litt om. Jeg`et som er stort og som lever og som liker det. Noen ganger vinner det jeg`et latterlig mye over frustrasjonen og kasteren. Med syvmilssteg løper jeg fra de andre og hvis jeg lytter veldig nøye kan jeg høre heiarop fra tribunen i det brystkassen når den rød sløyfen som definerer hvem som er Vinneren og med en svak stemme hvisker jeg`et Dette er fint! og det når hele tribunen og hele byen og hele verden og de klemmer meg mens jeg gir meg selv en forsiktig klapp på skulderen. Bra, dette gikk bra. Du klarte å følge oppskriften. Flink.

Og noen ganger, de fleste ganger, er man et sted midt i mellom. Verken 60-metersmester eller Kyllingkaster. Og noen ganger skjer det små ting som gjør at man tipper litt den ene eller den andre veien. Som "middels"-kategoriserte middagsoppskrifter man danser seg gjennom eller brev fra sykehuset som møysommelig beskriver et sykdomsforløp som ble kastet på en og et tidsperspektiv som hele tiden blir utvidet.

I dag har jeg verken kastet kylling eller fått brev i posten. Jeg vet at det blir restemiddag på gjengen min og at brevet fortsatt bare er på vei. Så akkurat nå er jeg litt mer Dronningen av 60-metern enn noe annet. Og kanskje jeg skal bake et brød og danse meg gjennom det, så løpemesteren i meg får stilt et snev av sulten etter mestringsfølelse og jeg får stilt et snev av sulten etter nystekt brød med honning og lukten av nytraktet kaffe på en torsdag?

Ja, det gjør jeg. Og jeg skal synge mens jeg gjør det.

2 kommentarer:

  1. Og så du som er pop-dronning i tillegg! ;D hihi, ha en fin torsdag jenta mi :)

    SvarSlett
  2. Nydelig! Har gledet meg til de fine betraktningene dine, Line! Klem

    SvarSlett