søndag 11. mars 2012

Søndag.

Om å stå opp. Gjespe lenge. Strekke seg. Kjenne at man blir lenger enn man har vært før. Gni seg i øynene. Strekke seg en gang til. Rulle rundt og kjenne litt på dynen. Smile. Tidlig lys gjenneom vinduet treffer sengekanten. Byen er ikke våken enda.To barn med pysj. Øyegugg og morgenkos. Snart nytraktet kaffe. Levende lys på kjøkkenet. Skal vi dekke bordet for deg, mamma? Egg og bacon og småpølser og baguetter. Og nugatti, fordi det er søndag. Og O`boy. Melkebarter og sangtrudelutter. Om å le sammen. Fortelle historier. Ha innlevelse, bøye seg over bordet, kroppsspråk. Se hvordan de som er små lytter til og tror på alt man forteller om magi og tannfeer og nøkken og bamsefester. Med glimt i øynene og håp i hjertene. Skape minner om hverdagslykke som de kan tenke tilbake på en gang de blir store og ikke lenger tror på magi og tannfeer og nøkken og bamsefester. Kle på seg godt. Regntøy og støvler. Det er vår, men små dråper med vann faller fra himmelen. Dråper vi kan fange med tungen på vei ned til årets første antikvitetsmarked. Vi skal se på gamle kopper med skår i, LP-plater og dukkeklær. Spise vafler med syltetøy og kjøpe hvert vårt plastglass med saft. Jeg skal fortelle dem om skrivemaskinen som fantes lenge før vi fikk datamaskin. Vi skal se på bamser som mangler et øye og undre oss over hvordan det skjedde. Vi skal se på nydelige smykker noen har laget hjemme i sin egen stue og kanskje se om vi har penger nok til en liten engel vi kan sette i vinduskarmen. Kanskje vi finner en krakk vi kan male om. Kanskje finner vi ingenting. Kanskje får vi bare turen tilbake til gamle dager. Så da skal vi videre til toget. Se på vannet og utsikten og menneskene. Reise til nabobyen. Gå gjennom døren til et annet hjem. Klemmer og smil. Hei, så godt å se deg! Jeg skal snuse og klemme på nevøene mine. De ler når de ser meg. Den eldste løper, for han vet at jeg kiler han. Søsteren min skal snuse og klemme på mine barn. Magnus kommer til å sjarmere, for han og tante er bestevenner. Thea kommer til å krype opp på fanget for litt ekstra kos. Så vil de tre som tror de er store forsvinne opp, mens minsten blir liggende i vuggestolen. De leker oppe. Vi kommer til å høre dem. De knytter bånd og skaper minner som vil holde dem sammen for alltid. Vi kommer til å snakke. Middag og en annen voksen å kaste ball med. Barna kommer til å sovne tilslutt, alle fire. Vi kommer til å sitte igjen med et glass vin, hun og jeg. Om å snakke litt om det viktige og mye om det uviktige. Vi tar toget hjem i morgen i stedet.

Søndag.

3 kommentarer:

  1. Og så må jeg gråte litt, enda en gang! Dette var fantastisk - for en utrolig beskrivelse av en søndag <3 Du har så rett!
    Og jeg gleder meg veldig, veldig, veldig til å se dere i ettermiddag!
    *rørt*

    SvarSlett
  2. Nydelig snuppa.. Flink du er;-)

    SvarSlett
  3. Er noe jeg hater, så må det være å lese....masse tekst, det har jeg ikke konsentrasjon til. Men du vennen, du får meg til å lese, du får meg til å ville å lese....du er bare helt fantastisk flink til å skrive å sette ord på ting. Du er rett og helt fantastisk ♥ Stå på videre vennen, jeg elsker bloggen din ♥

    SvarSlett