Med bobler i magen og kriblinger i knærne

Det er dagen før dagen. Hun har kriblinger i knærne og bobler i magen. Tusenvis av bobler i magen. Hun går nesten rundt i ring. Hun gleder seg. Timene går sakte. Selv minuttene og sekundene går sakte. Hun prøver å nyte, for ventetiden er noe av det beste. Men det er vanskelig. Vanskelig å nyte, for samtidig som hun vil at hvert sekund denne dagen skal telle, så vil hun også at dagen i morgen skal komme med en gang. Det skjer bare en gang i året, men den ene gangen er magisk. Det er hennes dag. Hun kan være prinsesse hvis hun vil. Eller dronning. Eller noe annet. For det er hennes dag.  Hun kan ha på krone og fine kjoler. Og få klemmer fra alle hun ser. Og hun kan bruke hele dagen på å si takk, takk, tusen takk og kanskje neie litt søtt. Det er dagen før dagen og ingenting kan såre henne. Hun leker og synger og danser og nynner. Hun grubler over hva den neste dagen vil bringe av kos og kjærlighet og fine ord fra mennesker hun er glad i. Det er dagen før dagen og hun danser bortover gaten. Hun hører på musikk som gjør henne glad og hun har på seg favorittklærne. Dagen før dagen legger hun seg med sommerfugler helt i fra de minste tærne, gjennom alle sanser og sener og muskler og hudceller og tanker og helt ut til både fingertupper og hårspisser. Hun må snu seg i sengen mange ganger. Kanskje til og med stå opp en gang. Glede seg litt til. Og prøve å legge seg igjen. Hun smiler selvom ingen er tilstede. Hun kryper tett inntil sin egen dyne. Kniper igjen øynene. Må sove, så kommer snart dagen.

Man skulle jo tro hun ble 5 år. Men det blir hun ikke. Hun blir 24. Jeg blir 24. Jeg kan derimot huske den morgenen jeg fylte 5. Det er det første minnet jeg har fra en bursdag. Jeg husker ikke hvor vi bodde, for vi har bodd så mange plasser. Men det var vegg-til-vegg teppe på rommet mitt. Og jeg stod opp tidlig, selvom jeg visste at jeg ikke kunne gå ut av rommet. Den dagen skulle de komme inn til meg. Med pakker og lys og gelè og sang og kjærlighet og bursdagshilsner og klemmer og oppmerksomhet. Men jeg stod opp og satt meg på gulvet. Jeg kjente på teppet. Jeg strøk på det. Jeg tegnet forsiktig et 5 tall på gulvet med fingeren. Jeg har bursdag. Alle de gode følelsene kom på plass inni meg. Så hørte jeg romstering i trappen og jeg spratt tilbake under dynen. Rask som lynet. Lukket øynene. Latet som om jeg sov. Hurra for deg som fyller ditt år... Mamma åpnet døren og inn kom alle sammen. Jeg nøt.

I morgen er det 19 år siden. På de 19 årene har mye forandret seg. Jeg har forandret meg. Jeg har gått fra å være et barn som tror på magi til å bli en voksen som forteller om magi til egne barn. Jeg har, som de fleste andre jeg kjenner, mistet mye av julefølelsen. Jeg har mistet mye av den vidunderlige funderingen og nyskjerrigheten barn har. Jeg har mistet mye av tilliten og åpenheten vi ser hos de små sjelene. Jeg har mistet mye av hverdagsmagien som små barn ser hele tiden. Den som er der når tannfeen kommer på besøk eller den de føler på når de helt sikkert vet at bamsene har fest om natten og at dukkene har teselskap mens vi er i barnehagen. Magien som kryper inn i magen og sjelen deres dagen før en reise eller en bursdag eller en avdventssøndag eller en dag de skal på piknik med fine venner i hagen. Mye av det blir borte når vi vokser opp. Gardinene inn til den verdenen lukker seg litt etter litt for hvert år som går. Det er viktigere at vi er ordentlige, at vi er fornuftige, at vi er de voksne. At vi kan si Jaja, har bursdag, men gjør ikke noe av ut det. Bare et år eldre. Men magien rundt bursdag er der fortsatt hos meg. Den er der. Og den blir større og bedre og mer magisk for hvert år som går. Jeg elsker å ha bursdag. Tror elsker er det eneste riktige ordet. Jeg elsker det. Men jeg jobber for det. Jeg bygger opp forventninger og sommerfugler og bobler og kriblinger helt selv. Og det er så verdt det. For å klare å beholde den ene lille biten av barndom, av barnslighet, av magi, av tryllestøv og prinsessegener, denne ene dagen i året, den gjør resten av det veldig ansvarlige og voksne året helt greit. Å kunne våkne opp på bursdagen sin, se på vårlyset i midten av mars forsiktig snike seg gjennom vinduet, snu seg i sengen og vite at det er din helt egne dag, det er godt.

Noen steder i Spania får man applaus i begravelsen sin. Gratulerer med et fint liv. Du har klart det bra. Klappe klappe. Fantastisk tradisjon! Jeg har litt av den samme følelsen på bursdager. Gratulerer med 24 år. Det siste året har gått greit. Du har fikset det. Lykke til med det neste. Man kan feire seg selv og det man har fått til. Sende noen få tanker til det man ikke har fått til, men så tenke at innen man er 25, så har man fått til det også. Nyte å føle seg litt eldre og samtidig vite at man fortsatt er så veldig ung. Nyte at den beste tiden i livet hele tiden er foran en, fordi man hele tiden utvikler seg og nye tider vil regelmessig bli "den beste tiden". Nyte her og nå. Feire at man for hvert år blir litt tryggere, litt mer seg selv, litt mer full av ting man har oppnådd og ting man ønsker å oppnå. Feire at man for hvert år blir litt flinkere til å ikke ønske seg tilbake eller drømme seg frem, bare tenke at nå, nå er fint.

♪♫♪♫  For det er miiiiin dag i dag, herregud for en heeeerlig dag ♪♫♪♫ :Nynner meg forsiktig ut av bloggen for nå: Skal finne frem klær. Og litt sminke. Og gruble over frisyre. Reise til søss og dele ventetid-kvelden med henne. Så må jeg sove. Og sikkert stå opp igjen. Bare nyte ventetiden pittelitt til. Det er dagen før dagen. Kvelden før kvelden. Jeg har kriblinger i knærne og bobler i magen. Tusenvis av bobler i magen. Jeg går nesten rundt i ring. Jeg gleder meg.