tirsdag 13. mars 2012

"Vi vil veldig gjerne ha deg"

Mange små ting lyser opp dagen. Men noen store ting er ikke å forrakte det heller. Å få en bekreftelse på det man driver med er deilig. Et klapp på skulderen. Et lite Stå på, vi tror på deg.

Jeg gikk med en liten drømmespire i magen når jeg flyttet til Stavanger. Takket være eksen turte jeg å kjenne litt på den. Se om den kunne spire. Jeg trodde ikke jeg hadde det i meg, han var overbevist. Så jeg lot den vokse og gro og spire og kjempe seg frem, helt til den bestemte hva jeg ville bli når jeg ble stor. Men bare noen uker ut i utdannelsen kom slaget i magen, jeg ble alvorlig syk, lå uke etter uke på sykehuset og er fortsatt ikke frisk nok til å gå på noen skole. Håpet er likevel at jeg kan begynne forsiktig til høsten.

Til høsten bor jeg hjemme i Tønsberg igjen. Og jeg har tenkt frem og tilbake på hva jeg skal gjøre med utdannelsen. Drømmespiren er der fortsatt, motivasjonen er der mer enn noen gang. Så sånn just in case sendte jeg inn en motivasjonssøknad. Men orker jeg det? Klarer jeg det? Er jeg tøff nok for bransjen? Kan jeg pakke all tvilen min inn i en brun sekk med tykke snorer og legge den langt bak i hjernen? Ville det vært mer fornuftig å gå rett ut i jobb nå? Kan jeg stole nok på meg selv og evnene mine? Med en litt syk hjerne, kan jeg rent fysisk få det til?

I sted ringte fagansvarlig fra Idèfagskolen i Tønsberg. Han startet fotolinjen der en gang i tiden. Han har sett mange bilder. Nå hadde han sett mine også. Og i dag ringte han. Jeg har sett bildene dine. Opptaket er ikke før om noen måneder, men jeg vil veldig gjerne få ha deg på skolen vår. Er det greit for deg om jeg ringer opptaksansvarlig nå og sier at de må holde av en plass til deg? Søknadsfristen har ikke gått ut for andre søkere ennå, men da har du i allefall en plass. Ok?


Ok? På det nivået jeg føler at jeg er på, er det en ære å bli ringt til på den måten. Jeg smiler. Ja, det er ok. Og tusen takk.

Det kan bli vanskelig, sa Tvilen.
Det kan være risikabelt, sa Frykten.
Det lønner seg ikke, sa Fornuften.
Gjør det likevel, hvisket Hjertet.

6 kommentarer:

  1. Så utrolig bra :) lytt til hjertet ditt du;)

    SvarSlett
  2. Så utrolig koselig, Line :) er det noen som fortjener det etter hva du har været gjennom bare det siste året, er det deg.
    Lytt til hjerte og nyt hver sekund, det kan du komme langt med :)

    SvarSlett
  3. Eva Cathrin Lindset13. mars 2012 kl. 23:03

    Ja, lytt til hjertet! <3
    Du fortjener dette så inderlig, Line!

    SvarSlett
  4. Dere er jo så gode! Takk, takk og takk! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingrid Hansen Svenske14. mars 2012 kl. 14:01

      Så gledelig lesning! Er det noen i verden som fortjener dette så er det deg! :)

      Slett
    2. Fantastisk Linemor. Folg hjertet ditt! Jeg er stolt av deg. Mamman din

      Slett