fredag 9. mars 2012

Pfft... Hvisker stille... Bursdag

Jeg sitter med ungenes prins/prinsessekrone (alt etter anledning) på toppen av hodet og planlegger hva jeg skal kjøpe til meg selv i bursdagsgave fra dem. Lurer på om det blir en sånn multifjernkontrollsak. For nå må jeg se alle dvd`ene mine på engelsk fordi fjernkontrollen ble meldt savnet en gang før jeg fikk spilleren. Ikke det at det er en dum ting at jeg kanskje blir flinkere i engelsk, for pr. dags dato er nivået lavt. Men jeg har lyst til å velge å ha dem på engelsk. Ikke bli tvunget til det av en maskin som, til tross for et godhjertet forsøk, faktisk ikke klarer å sense om jeg er i engelsk, norsk eller hebraisk humør. Problemet blir eventuelt at jeg aldri noensinne kommer til å forstå hvordan jeg skal fikse den kontrollen til å deale med både TV og dekoder og DVD-spiller og det som verre er. Noen som leier ut menn?

Også ønsker jeg meg en jakke fra Moods of Norway. Men det er en liten bit inni meg som forsiktig roper at å bruke 2000,- på en jakke fra Moods of Norway i bursdagsgave til meg selv fra ungene er i drøyeste laget.  Kan ikke engang bruke jeg-går-på-sterke-smertestillende-så-jeg-vet-ikke-hva-jeg-gjør-kvota på den der.

Nye klær da, kanskje. Nye klær hadde vært fint. Og ganske nødvendig, tror jeg. Hvis jeg bare tenker meg godt nok om. Målet for kvelden i kveld blir nok å rydde gjennom klesskapet så jeg ser hvor absolutt, veldig, over alle grenser nødvendig det er at jeg får noen nye klær. Kanskje nye sko. Vi får se hvor glad ungene er i meg.

Eller retten og sletten penger inn på konto. For jeg føler at jeg snart kan begynne å si at lappen hadde vært fortjent etterhvert. Syklene mine har allerede fått medaljer for lang og tro tjeneste. Og jakker og sko har blitt utsatt for turer med ett barn i vognen og ett barn ved siden av eller begge på armen eller begge liggende i en vanndam og sannsynligvis begge like sure og vinden fryktelig kald og regnet veldig hardt og snøen nokså tung og bæreposene sprekkferdige og riller i hendene og røde neser og kald mamma og alt annet som skjer når man ikke har verken lappen eller bil. Og det regner, blåser, snør eller er virvelvind ute hver gang jeg har en god hårdag. Og når jeg har syklet meg svett til barnehagen med to unger i sykkelvognen, har sølevann til langt oppå låret fordi ei høne ikke bremset ved vanndamen, håret klistret ned langs kinnet, mascara under øynene og nesa renner, så har jeg på et punkt gitt opp gode hårdager til tross for at det er få ting som gjør meg lykkeligere. Selvom vi faller en gang grunnet veldig våte, veldig store støvler, så prøver jeg å se så voksen, alvorlig og seriøs ut jeg bare kan når jeg leverer barna over til de som skal passe dem for dagen. Men når dama som er skyld i at jeg har sølevann til oppå lårene tripper ut av bilen sin i fine, små sko og tørt, veldig fint, hår, og helst har med seg en liten personlig sol over hodet sitt oppover mot barnehagen, og med tålmodig stemme sier God morgen, barnehage, da kjenner jeg at det er bil som er tingen. Når jeg sykler hjemover og må ukeshandle på veien, da blir jeg helt sikker.

Utløpsdatoen på melken er faktisk bursdagen min. Det vil si at det nærmer seg.
Jeg bare nevner det.

3 kommentarer:

  1. SV: Jeg kunne også tenkt meg flerne kopper. Men bør tenke litt på tulla inni magen. Så vil ikke overdrive =) Prøver å flink hehe.

    SvarSlett
  2. Hehe jeg bruker også utløpsdsto på melkekartongen som tegn på at ting nærmer seg;) gøy med bursdag snart da/,jeg hadde gått for jakken ! Såpass fortjener du :-)

    SvarSlett
  3. Alice: Ja, så klart. Tenkte ikke på at du var gravid. Beklager. Du er veldig flink ;D
    Kayso: Godt vi er flere! :D Og takk for jakkekommentar. Litt lettere å gjennomføre hvis jeg klarer å overbevise meg selv om at det er greit ;P

    SvarSlett