Og sånn ble det. Søndag 2.

Bare sånn for å nyansere det siste blogginnlegget litt. Det ble skrevet litt før dagen var fullført. Kanskje litt før den egentlig hadde startet også. Det ble gugge i øynene og barn i pysj. Og det ble lange gjesper og melkebarter. Men det ble også melk mange andre steder. Og det ble søndagsfrokost. Til slutt. Tre timer for sent. Jeg puttet nemlig stekepannen i oppvaskmaskinen ca 3,5 minutt før jeg skulle begynne å steke egg. Arvtagerne spiste to en halv pølsebit hver. Så sutret de seg til seg hver sin yougurt. -Mamma, du veeet at jeg ikke vil ha egget snudd! -Men du sa jo at du ville det? -Du hørte feil... Rundstykkene jeg hadde bakt, salaten, baconet, eggene, eggerøren og selv ikke nugattien ble spist. Men det burde jeg lært for lenge siden. Som så mye annet. Å lage mat til to barnehagebarn og seg selv er en utakknemlig jobb. Og jeg er vondmett og fortsatt i pysj. Ikke selvvalgt. Men maskinen med klær jeg trodde jeg satte på i dag tidlig, glemte jeg visst å sette på.

Det blir likevel antikvitetsmarked. Om en stund. Da gjenstår det bare å se om vi skal se på gamle kopper med skår i, eller om vi lager skår i gamle kopper.

Lykke til til oss.