tirsdag 20. mars 2012

Tempurmannen min

Hei du. Jeg vet hvem du er. Når jeg var 10 år planla jeg å møte deg. Kriteriene var den gangen at du skulle kjøpe en øy til meg i morgengave. Det gjelder forsåvidt fortsatt. Men listen har blitt lenger. Du er ikke så firkantet. Ting ordner seg, liksom. Du er en tempurpute. Ja, det er faktisk det du er. En tempurpute. Man møter litt motstand, men du former deg likevel litt etter meg. Sånn på den gode måten. Du kan kose og være en søt kjærestefyr. Med alle enhjørnigene og hjertene og regnbuene og klisset det fører med seg. Du blir med meg på swingkurs og du sier bare fine ord når jeg bruker time etter time på små tekster med mye mening. Men du kan være ganske så motsatt også. Du kan holde meg hardt rundt livet og se på meg med et blikk du bare gir meg og jeg kommer til å vite akkurat hva du ønsker deg. Du lukter meg godt inn i nakkegropen og kysser meg ofte inntil en vegg, for du vet at jeg elsker det. Du er kompis og litt frekk og du ler mye. Du liker å sitte i sofaen med en film og lar meg krype tett inntil for å være liten. Men du himler spøkefullt med øynene når jeg har venninner på besøk og overser deg totalt. Det gjør deg ingenting at jeg faller inn i boblen min på kvelden, at jeg skriver innlegg etter innlegg, gjerne om deg og om oss og om det fine. Du kan sitte på bordet med meg, snakke mye og dypt, ta et glass vin og høre på musikk. Storband og rock og klassisk. Paramore og Michael Bublè og Kaizers og Beethoven. Du har en hånd på korsryggen min og den andre i nakken min når vi kysser. Du synes jeg er søt når jeg danser i stuen fordi livet er fint. Søtest synes du jeg er når jeg er urettferdig frekk mot deg på morgenen. Du elsker ungene mine høyere enn himmelen. Du liker dem til og med bedre enn du liker meg. Når vi går ut lar du meg prate og flørte og få oppmerksomhet. De hemmelige blikkene, fulle av ømhet og lyst og godhet sender jeg til deg. Så kysser du meg foran resten av verden. Jeg er din. Hello, gode selvfølelse. Så danser jeg med noen andre uten at det gjør noe. Og at jeg ikler meg prinsessekrone og oppfører meg som en 5-åring på bursdagen min er en del av sjarmen, synes du. Du kan ligge naken med meg i sengen time etter time, inntullet i laken og mange puter, og snakke om blomsterkrukker og sommerfregner og kirsebærlipgloss og barnelatter og vonde følelser og steintrapper og alt annet som er viktig å snakke om. Hvertfall når man ligger nakne i en seng, inntullet i laken. Med bustete hår og mange smil og dype øyne.

Når vi krangler ender det alltid med at vi sitter på kjøkkengulvet og ler av oss selv etterpå. Vi irriterer oss grønn over hverandre, men det pakker vi inn i en sekk med takhøyde og toleranse og kommunikasjon. For vi velger hverandre hver gang.

Jeg vet hvem du er. Men jeg vil ikke møte deg ennå. For akkurat nå passer du veldig dårlig inn i livet mitt. Du kan dukke opp senere. Du kan se på meg med øyne som stjeler hjertet og sjelen og sommerfuglene mine instantly. En annen gang. Og så ler vi. Så bruker vi kvelden på å prate. Om politikk og verden og oppvekst og meningen med livet og hvor fint det er å skrive på gamle skrivemaskiner og hvor i verden vi vil reise. Så sover jeg over. Morgenen etter bruker jeg en for stor skjorte som lukter fremtid og glade dager. Du lager egg og kaffe. Eller pannekaker. Og du vil ikke at jeg skal gå hjem helt ennå. Eller noen gang.

Solen er samskjørt med humøret mitt, for tiden. Jeg har det veldig bra uten deg nå. Men en dag dukker du opp. Og den første tanken som kommer til å slå deg vil være Hun skal få en øy i morgengave av meg.

2 kommentarer:

  1. //tuusen takk line, det betyr like mye å høre det hver gang. puss

    SvarSlett
  2. sv: Så moro å høre, at du også har flyttet til Stavanger og i tillegg har studert førskolelærer. Så nydelige barn du har :) Ha en fin kveld videre.

    SvarSlett