søndag 1. april 2012

Lille dumme

Pfft, jeg bryr meg ikke. Deilig å tenke på noen andre, ikke noe problem i det hele tatt.
Ikke en celle i hjertet eller sjelen eller kroppen min vil ha han. Jeg nyter å ikke trenge han.


Pang. Det var faktisk akkurat det det sa. Pang. Igjen. Kanskje det var noe der likevel? Kanskje jeg ikke var helt var over han? Kommer jeg helt over han? Hva var det denne gangen? En lukt eller et minne eller synet av han? En melding? Hvorfor sender han melding? Hvorfor sender han ikke melding? Jeg blir gal. Jeg fyker ut og inn av min egen kropp og fornuft. Jeg overbeviser meg selv hver dag om at det ikke er noe og at jeg ikke er interessert i noe. Men så tar jeg feil i noen sekunder, og så har jeg helt rett igjen. Det er jo ingenting. Hva tenker jeg med? Jeg vil jo ikke engang! Og i det minuttet jeg kan se sjarmen i øynene til en annen mann, en mann med bustete hår og fine ord, en mann som liker musikken min og leser tekstene mine, så vet han det. Han finner ut av det eller føler det eller senser det og han gir fra seg et livstegn. Og jeg er rett tilbake. Pang. Men han vil ikke egentlig ha meg. Han vil egentlig ha henne. Men det er greit. For jeg vil ikke egentlig ha han heller.

Hvem bryr seg?, sier hodet mitt, igjen og igjen.
Hjertet fnyser og hvisker stille; Du gjør, dumme.

1 kommentar: