Det har vært stille herfra noen uker. Jeg har nemlig vært for opptatt med å nyte livet til å kunne skrive. Jeg tok med meg mine små, søsteren min og hennes små, og så reiste vi. Vi reiste ned til et lite sted, en litt laber, gammel fiskerlandsby i sørspania. En haug med briter og skandinavere har nesten ødelagt stedet med sine turer på byen og sine utrolig lite sjarmerende holdninger. Men bak alt det finnes det fortsatt noe gammelt og lokalt og fint ved stedet. Det finnes spanjoler som jobber hardt for å holde på kulturen, det finnes små gater uten turister, men fulle av lokale varer. De er høflige og blide og de elsker barna. De hjelper til hvis de kan og de venter tålmodig mens man prøver å stotre frem noen setninger på spansk.
Vi har brukt mange timer på takterrassen. Musikken har stått på i bakgrunnen og ungene har løpt og lekt og skrålet og badet og griset og ledd. Vi har sittet på fortsauscafèer og sugd til oss nye lukter og steder og mennesker og væremåter. Vi har møtt mennesker som fra da av og til evigheten vil ha en plass i hjertene og minnene våre. Vi har gått barbent i sanden, klappet aper og sett papegøyer. Jeg har svevd 120 meter over havet bak en racerbåt og vi har pustet med magen og sluppet luften sakte ut av lungene.
Vi har reist og opplevd, og skriverier i fleng ligger rett under fingerspissene mine. De bare venter på å få løpe rundt på tastaturet og sette ord på alt som har satt seg dypt inni sjelen de siste fjorten dagene. Om samfunn og lykke på en mandagskveld og små steder og lukten av en annen sol og en kulturer så veldig forskjellige fra den vi er vant til og søskenkjærlighet og nye venner og sommerminner og lyster og ønsket om å reise tilbake. Enten dit eller til et helt nytt sted, et sted sinnet og hjernen og sjelen fortsatt er helt åpen for. So stay tuned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar