Deilige uvitenhet

Du vet følelsen som sitter i kroppen når du planlegger noe veldig hyggelig? Spenning og tanker og sommerfugler i magen. Du vet hvordan alt skal foregå, helt ned til siste detalj. Og du gleder deg. Og kjæresten din gleder seg. Eller vennene dine gleder seg. Eller barna dine gleder seg. For de vet at du planlegger noe fint. Og dagen eller kvelden eller morgenen eller helgen eller øyeblikket kommer. Og som regel blir det veldig fint. Alle liker det og du liker det og det går slik som du ønsker. Etterpå sitter du med en følelse av å være litt sliten. Luften går litt ut av deg. Og selvom du har gode minner som kommer til å følge deg resten av livet kan det ikke sammenlignes med spontant, uplanlagt lykke.

For andre ganger planlegger du ikke at det skal skje. Men det skjer. Helt plutselig. Helt uventet. Du går i dine egne tanker, med dine egne planer, din egen idè om hva dagen din skal bringe. Så, på et veldig lite øyeblikk, forandrer både tankene, planene og ideène dine seg. Noe hyggelig, noe veldig hyggelig, skjer. Det slår deg rett ut. Det treffer deg overraskende i fjeset en mandags kveld. Men det er varmt og godt og selvom det treffer deg hardt så faller du ikke. Du står der, litt paralysert, litt usikker på hvordan du skal deale med det. Men så lar du underbevisstheten og sjelen fikse det uten så mye forstyrrelser fra deg eller fornuften din eller planene dine. Det sprer seg i kroppen og du smiler uten å vite det og noe fyller deg. Og du kjenner at den lykken man føler i et spontant øyeblikk ikke kan sammenlignes med den man har planlagt at hjertet skal føle. Om det er et smil eller et kyss eller at man vinner noe eller en klem man ikke forventer eller at husleien blir billigere eller at solen skinner eller en skatt fra et loppis som lukter gamle minner og som plutselig er din eller at det er noe annet vanvittig, nydelig, engasjerende fint som skjer.

Kanskje skjer det og man tar det inn over seg og man kan gå vekk fra det igjen, uten at man sitter igjen som noe mer enn den man var før det skjedde, men med en litt bedre følelse i magen. Men kanskje skjer det og man har ingen annen mulighet enn å fra det øyeblikket være et annet menneske.

Og av alle de tingene jeg elsker ved livet, så er nok dette en av favorittene. Skjebnen. At man noen ganger mister kontrollen. Sommerfugleffekten. At små kjedereaksjoner i fortiden kan føre til fine ting i fremtiden. Og at man ikke der og da vet hva den lille avgjørelsen en gang kan bety.