En guard

152 millioner kilometer vekk fra solen gjør han seg klar. Det er vår i luften og himmelen er blå. Veldig blå. Klokken er ikke mer enn litt over ni, men han trenger ikke ha på seg jakke nå når det snart er mai. Han har  kriblinger i magen og trøtte øyne. Men at de er trøtte gjør ingenting, for han skal møte henne. Han gleder seg.

384 tusen kilometer vekk fra månen gjør hun seg klar. Det er vår i luften, men himmelen er nokså grå. Veldig grå, faktisk. Hun tror det begynner å regne. Klokken er bare litt over ni og selvom det snart er mai tar hun på seg jakke. Hun har noe i magen hun ikke vet hva er og øynene hennes er trøtte. Hun vil legge seg igjen. Men hun kan ikke. Hun skal møte han.

De møtes og prater og de ler. Til og med hun ler. I et lite øyeblikk føler hun seg trygg og fin. Og det hun ikke vet hva er i magen blir mindre for hver gang han ser tvers gjennom øynene hennes og langt inn i sjelen. Blikket hennes dras mot han, selvom det strider mot planen. Planen var å gå bortover en gate i en annen verden og ta en kaffe helt for seg selv. Da stod han der. Og nå sitter hun her. I samme verden og på samme kafè`og ved det samme bordet. Og i et lite øyeblikk senker hun guarden sin. Det føles fint. Han rører noe i henne. Noe sjeldent.

Men det er skummelt. Hjertet er i beredskap og sjelen har allerede lovet å aldri stille det til veggs igjen. På den tiden det tar en stakkars mann å blunke er guarden hevet igjen. En armlengdes avstand til gryende følelser er det hun trenger. Det er best. Hun innfører kaoskontroll i livet. Det krever ingenting av henne. Ingen valg må tas og ingen hjerter må helbredes og ingen andre trenger å tas med i beregningen når hun skal steke fiskepinner til middag.

De går hjem likevel. Sammen. Han er en meter vekk fra henne i sengen. Han er tullet inn i laken og han er fin naken og han snakker om alt det hun elsker å snakke om. Han deler en flaske vin med henne og vil tolke musikk og tekster med henne. Men aldri har hun vært lenger unna. Han er tett inntil. Hun er i en annen tid, et annet rom, en annen verden.

Han går hjem og hun ringer ikke. Så steker hun fiskepinner til seg selv. Det er best sånn.