tirsdag 28. februar 2012

Om lengsel og sånn.

Om å sitte midt på gulvet, med et glass rødvin, skrive ned tanker og grublerier. Ikke bare høre på en sang, men lytte til den. Tolke den. Gråte med tekstforfatteren fordi man endelig forstår den. Om å ta på seg den ene skjorten du ikke fikk tilbake, bare for å føle nærhet. Selvom det er litt skrudd. Men nærhet er ikke skrudd. Det er en nødvendighet. Det er noe vi trenger for å overleve. Nærhet er ikke nødvendigvis kroppskontakt. Det er ikke å være den vennen som har vært der lengst. Det er å være den vennen som aldri dro igjen. Se på et bilde. Lenge. Hva tenkte fotografen? Hva ville hun frem til? Jeg sier hun med vilje. For de fleste er han. Nå vil jeg ikke skrive om de fleste. Jeg vil skrive om meg. Jeg er hun. Jeg er ikke fotograf ennå, om definisjonen er skolegang. Men jeg tar bilder. Anderledes bilder, mine bilder. Bilder av det som er vakkert for meg. Jeg sitter midt på gulvet. Og tenker på alt dette handler om. Om å lengte etter deg. Armene dine hardt rundt meg. Ikke la meg gå, selvom jeg vil gå. For du vet at jeg ikke egentlig vil det likevel. Holde meg hardt helt til jeg gir opp og lar tårene komme. Trøste meg. Så ligge inntil lenge. Snakke. Tenke. Filosofere. Tett inntil. Det er noe magisk rundt det. Det er noe sensuelt.

Om å ta seg et glass rødvin til. Bare fordi man kan. Ungene er ikke hjemme. Man har kvelden for seg selv. Døren er åpen, vinduene på gløtt. Man kan høre byen. Man har muligheten til å gå ut. Men man velger å sitte inne. Midt på gulvet. For seg selv. Med et glass rødvin. Med tankene sine. Sine egne fantasier om verdenen bortenfor vår. Om liv som ikke er mitt eget. Om kjærlighet jeg ikke eier.

For å skrive ned tanker og grublerier. Om lengsel og sånn. Deilig.

2 kommentarer:

  1. Det er ordentlig deilig å lese bloggen din Line.. Sånn godt liksom.. Det er så ærlig og tett på, intimt og jeg føler at du deler små hemmeligheter med meg.. Et friskt pust i en verden hvor så mange pynter på det meste for å fremstå som noe de ikke er. Og midt oppe i det hele kommer du og bare er. :) Du er tøff Line. Og myk samtidig. :) Fantastisk rett og slett <3

    SvarSlett
  2. Vet du, Therese... Jeg tror ikke det finnes mange kompliment som kan røre meg mer. Tusen, tusen takk!
    Og du skal vite ay det er sånne ting som inspirer meg til å fortsette å skrive ned alt det rare som smyger seg inn i hjernen og ut av fingerspissene. Håper alt er bra med dere <3 Mange klemmer.

    SvarSlett