Hellu

Jeg må rett og slett blogge litt igjen. Det er 1 år, 3 mnd og 25 dager siden forrige gang jeg skrev noe her. Og på den tiden dukker det opp mye man vil skrive om. Man akkurat nå kommer jeg ikke på noe spesielt. Jeg vil bare skrive igjen. Om følelser og tanker, blondeduker og tilhørighetsfølelse, svaler, tattoveringer og vår i luften.

Jeg tenker på morsdagen som var. På de to barna mine. Som jeg var alene med på morsdagen, og som jeg er alene med mye ellers også. Disse to små skapningene som gir meg så mye styrke. Tenk at de er de minste, men også de største menneskene i livet mitt.

Jeg tenker på sykdommen jeg har vært igjennom. Som jeg går igjennom. Denne hodepinen som jeg trodde var spenningshodepine. Den viste seg å være så mye mer. På sykehuset sa de først at jeg måtte regne med en uke innlagt og to uker sykemelding hjemme. Men så lå jeg tilsammen tre måneder innlagt på sykehus og rehabilitering. Jeg satt i rullestol i 2,5 mnd. Jeg måtte lære meg å gå igjen. Jeg måtte øve på å kunne dusje og å sitte på do uten hjelp. Det er snart 5 mnd siden jeg ble syk. Og fortsatt kommer hjemmesykepleien to ganger i uken for å hjelpe meg. Jeg har sluttet på skolen. Men så tenker jeg på dette. Og det slår meg at det er en mening med alt. Kanskje jeg ikke kan se den akkurat nå, men den er der. Eller kanskje er den så åpenlys at jeg ikke klarer å fatte at det er det som er meningen med alt dette. Kanskje var meningen rett og slett at jeg skulle sette meg ned litt og nyte alt jeg har. Helsen min, barna mine, muligheten til å KLARE å gå på butikken selv. For det er ingen selvfølge. Klisjè på klisjè. Men det er sant. Kanskje var meningen at jeg skulle nyte solen i nakken, yougurt med blåbær, ligge naken i sengen med nytt sengetøy og puste rolig med magen. Kanskje var meningen at jeg skulle lære meg å leve for meg selv, tørre å si høyt hva JEG trengte for å leve det livet jeg ønsker meg. For det er heller ingen selvfølge. I allefall ikke for meg.

Og jeg tenker. Tenk så lykkelig du ville vært om du mistet alt det du har nå. Og fikk det tilbake igjen. Jeg har fått tilbake nesten alt. Det tenker jeg.