onsdag 22. februar 2012

Etter regnet synger fuglene

Åh, for en deilig verden! Og for en deilig egenskap å klare å se den deilige verdenen og kjenne lukten av vår i luften selvom det regner og blåser i blåsbortbyen jeg bor i. Deilig å kunne gå ut, bli klissvåt av regndråpene på størrelse med små båter som faller fra himmelen og likevel kjenne solen (som ikke er der) varme i nakken. Tror det meste går på innstilling. Eller, alt går på innstilling. Og klart at man ikke kan ha råtten innstilling *hele tiden*. Og når man ikke har det, ja da varmer solen selvom det regner. Vet det er ekkelt med mennesker som har både ekorn, nøtter, regnbuer og ponnier tytende ut av ørene. Men jeg er litt sånn nå, så slutt å les hvis du vil.

Jeg har hatt en fantastisk tur. Vin og oppskåret frukt i boblebadet med gode venner. Klokken har omtrent ikke eksistert. Man har hatt fine kjoler og høye hæler. Med vekslende hell. Søndag kveld var jeg båtens Askepott, for den ene skoen min lå igjen i alle trappene vi var borti. Men jeg liker jo å være Askepott. Vi har hørt på god musikk og spist god mat. Og drukket både god vin og gode Daquries. Og vi har ledd til vi har fått vondt. Eller tårene har trillet og ødelagt sminken. Mange ganger om dagen. Og det tilsier at det har vært en bra tur. Deilig å ikke sitte hjemme og kjenne på at man er syk. Men til og med glemme det litt.

Baggen min var jo fortsatt for liten. Men det tenkte jeg ikke på når jeg handlet røyk og Chablis til meg selv, 1,5 liter Baylies til Spike, Amarone Tommasi til Carina og godteri til de som ville ha. Jeg fikk et problem. Puttet alt i poser. Men så skulle jeg fly hjem. Kunne ikke ha sånt i poser da. Så fikk låne en liten trillekoffert av Isabel. Og lot henne låne et par sko, selv uten at hun spurte om det. Snille meg. For det var skoene som var problemet først og de ble problemet til slutt også. Men nå er de lånt bort til Isabel og jeg har kommet hjem med en koffert mer enn jeg reiste med. Men har skjønt at det er sånn det skal være:)

Hjemme i Tønsberg har jeg kjent på sommerfuglene i magen igjen. På tilhørighetsfølelsen, på svalene og blondedukene og blåbæryogurt. På hvordan det føles å kjenne gatene i blinde og se på solen som står opp på den fineste måten der, bare fordi det er hjemme. For hjemme er ikke en adresse, det er der hjertet, sjelen, tankene og minnene er. Sies det. Og jeg tror det er rett. Stavanger er også en herlig by. Solen er jo fin her, selvom det regner mye. Man setter mer pris på solen i Stavanger. Og det er her jeg har adressen min. Og leiligheten min. Og det er en fin leilighet! Og folkene her er koselige. Snøklokkene blomstrer her tre måneder før de blomstrer i Tønsberg. Men Stavanger er ikke hjem. Tønsberg er hjem. Og jeg elsker å være på besøk der!

Etter regnet synger fuglene, sies det også. Erik og Kriss sier det i allefall. Året har vært langt og innholdsrikt. Pen måte å si det på. Men denne våren blir god, jeg bare vet det. Sommeren blir bedre. Og til høsten begynner vi på nytt igjen, med skole på meg (enda en gang), skole på Thea (for første gang) og fortsatt barnehage på fineste klumpen min <3 Og jeg kjenner på hele meg at det blir bra.

♪♫♪♫  For etter regnet synger fuglene ♪♫♪♫ Nynner meg forsiktig ut av ekorn-og-ponnier-ut-av-ørene-innlegget...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar