Det er...

Det er små ting. Det er ting som kjøkkenkommoden min, som har en plank stående feil vei så sponen synes. Det er ting som hyllen jeg har skrudd selv. Eller måten kveldssolen danser på, over tusen forskjellige kopper og tallerkner som står til tørk på benken. Hvite kopper og svarte kopper og brune kopper med prikker på. Kopper med kirsebær og kakestykker malt på seg og mykrosa kopper med skår i som er kjøpt på antikvitetsmarked for 3,50,- pr stykk. Turkise og grønne kopper og kopper som er lagd for barn. De koppene som står på benken min og som nettopp har badet i varmt vann og zalo etter dagens rundturer og kaffeslabberas i heimen. Det er ting som den lille krakken som står på badet mitt. Den er grønn og den har rosemaling og den har dåpsdatoen min tattovert inn på kortsiden. Den er liten og fin og full av gamledager og den fikk nye klistremerker fra Vakreste en gang hun var 2 år og den har malingsflekker fra Fineste. Malingsflekker som ikke er mer enn 3-4 måneder gamle og som for alltid skal være en del av historien til Krakken. Det er små ting. Ting som en venninne som kommer inn døren og lurer på om det finnes kaffe. Og som blir sittende i tre timer for å snakke litt. En venninne med rutete skjorte og smittsom latter. Det er åkeren med sennepsblomster jeg har ved siden av hagen min og bussruten jeg kan utenat. Det er ting som gatenavn jeg kjenner igjen og følelsen av tilhørighet. Det er himmelen til Tønsberg og måten solen på en unik måte går ned over Jarlsberg Hovedgård på. Det er å stå på Kaldnesbroen og se konturene av en by man kjenner, selv når alt er malt svart i motlyset fra et gjennomtrengende rødt og gult mirakel som dypper seg i vannet noen minutter før det er kveld og bryggen skal våkne til nattevakt for de lokale smidig blandet sammen med sommerturister i seiljakker og mokkasiner. Det er lukten av et sovende, nybadet barn og glimtet av et gammelt vitrineskap, arvet av en venninne som ikke har fortalt historien til det slik at jeg kan lage mine egne historier om oldemødre og knuter i nakken og storslåtte stuer og mange krystallglass. Det er lyden av en klokke som tikker og forsiktig hvisker inn i øret mitt hver gang et nytt sekund har passert og jeg får med meg alle sammen, men jeg får ikke med meg noen av dem. Det er å være nydusjet og legge seg naken i sengetøy av krepp og ha vinduet på gløtt og lytte til verden og naturen og byen og skjebnene på utsiden, mens man selv er trygg og god og fin og glad og litt sliten, men fortsatt glad, på innsiden. Det er å se på en skjorte i skapet og lukte en forelskelse som foregår og som ingen vet hvor ender, men som er fin akkurat nå. Det er å lære nye leker av barna sine og så leke dem med stor innlevelse og mye engasjement etterpå og det er å se hvordan grenene til bjørken henger ned som en lysegrønn brudekjole full av fremtidsplaner og tanker om såpebobler og stakittgjerder og en fuglehund i hagen. Det er små ting. Små ting som måten han ser på meg på og hvordan han holder hendene sine på hoftene mine når han står bak meg på kjøkkenet og det er ansiktsuttrykket han ikke vet at han får innimellom, men som er noe av det som sjarmerer meg i senk og det er følelsen av at han helt forsiktig kysser meg i pannen fordi alt er hemmelig, men ingenting er hemmelig i det hele tatt. Det er små ting som morfar sin kokebok. Den som lukter påskemiddag fra alle årene før han døde, urettferdig nok akkurat når jeg ble gammel nok til å sette pris på alt han delte. Det er å sitte helt stille, rett opp og ned, og la Melissa Horn sin vakre stemme krype inn og pakke seg rundt sjelen og på en egen, unik måte la henne fjerne støy og vonde tanker og ersatte alt det med en myk pute av svensk dun rundt hodet.

Det er små ting. Og det er mer enn nok til å få det tåpelige hjertet mitt til å svulme til uante, absurde størrelser og som gjør at jeg innimellom må ta på meg den likegyldige masken bare for å ikke gjøre verden eller situasjonen eller handlingen eller Krakken beklemt, for selvom det finnes en haug med ting som kunne vært negativt, så fokuserer jeg anderledes - og jeg blir så ekkelt lykkelig av sånt. Av kopper og historier og tanken på noe fint.