onsdag 9. januar 2013

7

En liten jente kommer løpende mot meg. Hun hviner av fryd, for hun har fått leke med Eivind i dag. Kjæresten hennes. Han går i andre klasse og han er ganske kul. Hun holder meg i hånden på vei hjemover og forteller meg om dagen sin. Om den nye bokstaven de har lært om og om hvordan hun klarte å vinne i slåball, selvom hun spilte mot femteklassinger! Hun forteller en fantasihistorie om hesten som dukket opp på morgenkvisten og om hvordan jeg ikke kunne se den, for jeg er voksen. Hun forteller og ler og hopper opp og ned, mens jeg lytter og smiler og nyter dette lille barnet.

En liten jente legger seg på fanget mitt. Hun kryper tett inntil meg og begraver hodet inntil magen min. Jeg kan høre at hun gråter og hun deler tankene sine med meg. Hun forteller meg om følelser jeg ikke ante at man kunne føle. Jeg føler meg motløs og sint og det eneste jeg kan gjøre er å være et trygt stilas i et liv hun for øyeblikket tolker som ustabilt. Jeg ser ned på henne og tørker en tåre fra mitt eget kinn når jeg ser på denne bråvoksne skapningen og tanken om hvor usannsynlig sammensatt og reflektert dette lille mennesket er knyter seg fast et sted langt bak i hodet mitt og jeg holder litt hardere rundt henne.

Til fuglungen min. Til den sterkeste på jord. Til den skjøreste jeg vet om. Du er godhjertet. Og snill. Veldig snill. Du er handlekraftig. Og du er morsom og omsorgsfull og empatisk. Og du er fryktelig klok. Du er en gammel sjel i fortsatt nokså liten kropp. Du er en stjerne av de sjeldne og det finnes noe helt unikt i deg. Noe jeg ikke har sett hos et annet barn verken før eller etter at jeg traff deg. Og du er min.

"Er du voksen og har kjærkommen livserfaring, kan du kanskje holde deg litt fast i den. Livserfaring er gode brodder på glattisen. I dette nummeret av Allers møter du lille Thea som bare var fem år gammel da hun fant mammaen sin liggende urørlig på badegulvet (...) Lille Thea hadde bare disse fem årene med livserfaring å lene seg på. Det var ikke mye, men det holdt. (...) Jeg har aldri vært i nærheten av å oppleve det Thea gjorde. Men det er ikke mange dagene siden et menneske jeg har kunnet lene meg på, brått forsvant. Jeg skalv litt i knærne da. Hadde jeg bare hatt fem års livserfaring kan jeg si med sikkerhet at det ikke hadde holdt."
                                                                          - Ingrid Skogrand, redaktør Allers

Du får til ting vi ikke kan fatte. Du gråter i det stille for å ikke være i veien. Du tar oppgjør med mennesker og følelser som de færreste av oss voksne er store nok til å klare. Men du er uskyldig. Og liten. Og nyskjerrig. Og du utforsker. Og når du ler på ekte vekker du steder inne i hjertet mitt som bare du kan vekke. Du er en krystall som gjør alt vakrere og finere. Det lyser mot deg og du sender en regnbue tilbake til verden. Du gir mer enn du får, alltid. Du er forunderlig og morsom og forbløffende. Du er sosial og utadvent og du har venner fra 1. til 7. klasse på skolen. Jeg hadde betalt en million for å kunne være vennen din for bare en dag, for jeg tror de som har deg som venn er fantastisk heldige. 

Du gir meg prestekrager og løvetenner og undring og glede. Du gir meg utfordringer, men gjengjelder det med gode klemmer og lange jentekvelder hvor du åpner hjertet ditt for meg. Du gjør vidunderlige ting. Ikke alt det vidunderlige jeg forventet, men andre ting. Større ting. Forbløffende ting. Bedre ting en vi noensinne kunne drømt om. Du er den eneste i verden som med pedagogisk stemme og medfølelende øyne i en alder av 6 år kan finne på å si Mamma, du vet det finnes de som synger inni seg? når jeg traller med på en sang fra Spotify. Eller som egentlig ikke synes det er noen big deal med nissen, for du har tross alt bursdag noen uker etterpå. Du er jenta som lærer meg hva som er viktig i livet. For eksempel blomstene vi måtte grave frem i februar 2010. Det året det var over to meter snø, vet du..

Jeg ønsker deg et godt liv, Thea min. Jeg ønsker deg alt det jeg skrev til Magnus for snart et år siden. Jeg håper at hjertet ditt opplever sorg slik at du en dag er sterk nok til den som måtte fortjene deg. Og det er ikke mange, min stjerne. Jeg håper du faller ofte nok til at du lærer deg å stå støtt når verden raser, men ikke så ofte at du gir opp. Jeg håper at du får øynene opp for alt det vanskelige så du lærer deg å sanse alt det vakre. Jeg håper du fortsetter å være ekte og tillitsfull og lojal. Du må være voksen i tankegang og barnslig i handling. Du må jage sommerfugler og fange snøkorn med tungen og for evig tro på magien i julen og i menneskene. For den finnes, men de fleste har gjemt den bort. Jeg håper du kan respektere den du viser deg å bli, for du min vakre Thea, du er helt unik og veldig spesiell. Med alle de positive og negative sidene du en dag vil ha. Jeg håper at du tidlig skjønner at det finnes ikke perfekt, men det finnes de som klarer å være perfekt uperfekt. Jeg håper du fortsetter å være ærlig og sterk, ærbødig og respektfull. Jeg håper du for alltid vil strebe etter selvutvikling, men ikke gå glipp av livet på veien. Det finnes så mye flott, vakring, men du må se etter det. Du må nyte og lukte og sanse og være.

For 7 år siden forandret verden seg. Da ble du født. Og uansett hva du velger å gjøre videre, så vet jeg med sikkerhet at det kommer til å bli noe stort. For alt du gjør, gjør du med hele deg. Med hele hjertet og med hele sjelen. For du er den Vakreste jeg vet om. Gratulerer med dagen, fuglungen min. Nyt den. Dagen er din og jeg skal gjøre mitt beste for at det blir den beste dagen du har hatt så langt. Full av overraskelser og rosa glitter og mennesker som elsker deg (og oss er det mange av) og full av det som en gang i fremtiden vil bli lykkelige barndomsminner og nostalgi. Vi skal synge og danse og du skal få være det du kler best - midtpunktet. Fra morgen til kveld. Du er et fyrverkeri og i dag skal du få skinne i all din prakt. Gratulerer med 7 fantastiske år, Thea. Det er en fryd å få dele hvert eneste ett med deg.

Jeg elsker deg.
Kyss fra mamma.